Kunstsamlinger

Påbegynt av Luisa og Alessandro Bargiacchi med Battistero fra 1991 av Silvio Loffredo, har samlingen gjennom tiden blitt beriket med en hel rekke verker av viktige samtidskunstnere som blant annet La Venere nera av Fernando Farulli, en av de mest markante eksponentene for den italienske neo-objektivismen, enkelte verker av Lucio Venna, en kunstner fra Futurismens andre epoke og av Piero Leddi, som har arbeidet i tegnet fra Milanos eksistensialisme siden sekstitallet.

Samlingen har videre blitt beriket med enkelte malerier av Arturo Carmassi, en lederskikkelse den Informelle etterkrigskunsten, verket Grande composizione arancio e blu fra 1951 og andre verker utført i etterfølgende perioder, blant andre Verso settentrione fra 1992 og Ananke fra 1996. I denne non-figurative stilen finner vi videre i samlingen malerier av Giulio Turcato, med en fantastisk Superficie lunare fra sekstitallet og av Antonio Corpora, med et virkelig mesterverk Vele e gabbiani dell'isola d'amore fra 1973 og også raffinerte materiske verker fra 1961/62.

Noen av verkene til kunstnerne fra Forma 1 er også fra sekstitallet: Bellosguardo av Piero Dorazio fra 1964 og La storia dei brevi fra 1966 av Achille Perilli.

Også andre non-figurative kunstnere er del i samlingen, blant andre Gerardo Rueda, representant for den spanske informelle kunsten på femtitallet, kinesiske Hsiao Chin, en av de første kunstnere som kombinerte Østens tegntradisjon med vestlig malestil, fram til en hyperraffinert kjerne av seks raderinger med den klassiske stilen til Lucio Fontana. Og videre, verker av Kunstnerne fra Piazza del Popolo: av Schifano en stor Palma og Futurismo rivisitato, malerier fra begynnelsen av syttitallet; av Tano Festa noen viktige tegninger fra begynnelsen av sekstitallet og et Paesaggio fra 1971.

Dessuten noen malerier av Aldo Mondino, en collage fra 1964 Tricolore, et stort maleri fra syttitallet, I Ton Collage of art og et ironisk selvprotrett fra 1989, Mon Dine. Viktig er også samlingen av store tegninger og små skulpturer av Mauro Staccioli som sammen med Hidetoshi Nagasawa (japansk kunstner med virke i Italia) og Giuseppe Spagnulo, er representert i samlingen, utgjør et av de viktigste øyeblikkene i italiensk skulptur på syttitallet. Samlingen har sitt høydepunkt i et stort malt og innlagt verk av Joe Tilson, en av de viktigste representantene for britisk Pop Art, Proscimeni for Demeter fra 1982.

Til dette corpus føyer det seg et maleri i den klassiske abstrakte stilen til Luigi Veronesi, de kromatiske spenningene til Giulia Napoleone, skulptur-maleriene fulle av bitter ironi av Godwin Ekhard, en østerisk kunstner utdannet ved Kokoscha-skolen, de post-informale maleriene til Mauro Betti, Noriaki Takahashi og Angelo Borgese, den raffinerte stilen i den surreelle stilen til Cesare Paolantonio og den i kjølvannet av Popen til Gianni Dorigo.